Hva er forskjellen mellom en tannlege og en dentist? Hvor kommer disse ordene fra, og hva betyr de i ulike kulturer? I denne artikkelen skal vi se på den spennende historien og utviklingen av tannpleieyrket, fra antikken til i dag, og ikke minst hvordan kulturelle verdier, praksiser og forventninger påvirker global tannhelse.

Som du sikkert allerede vet, betyr dentist ganske enkelt tannlege på engelsk. Eller er det så enkelt?

Ordet dentist kommer fra det franske ordet dentiste, som betyr tannlege. Det franske ordet er dannet av dent, som betyr tann, og suffikset -iste, som betyr utøver eller fagperson. Dent kommer fra det latinske ordet dens, som har samme betydning.Ordet dentist ble lånt inn i norsk på 1800-tallet, da fransk var et viktig kulturspråk i Europa.

Det norske ordet – tannlege – kommer fra norrønt “tǫnn” som er et gammelnorsk ord som betyr “tenner”. Lege kommer også fra norrøne læknir, som betyr en som helbreder. På norsk ble ordet “tannlege” først brukt i formen “tannlæge”. Denne formen ble brukt fram til 1800-tallet, da den ble endret til “tannlege”.

Det første kjente bruken av ordet “tannlege” i norsk er fra 1660. Den gangen var tannleger gjerne også leger.

I dag er det vanlig å skille mellom tannleger og leger. Tannleger er spesialister på behandling av tenner og munnhule, mens leger er spesialister på behandling av alle typer sykdommer.

Det norske ordet – tannlege – kommer fra norrønt “tǫnn”, som igjen er avledet fra det indoeuropeiske ordet “*”hdónts”, som betyr “den som biter”. Ordet “lege” kommer fra norrønt “læknir”, som betyr “den som leger”. Det er altså en person som helbreder tennene.

Kort forklart kan vi altså si at tannlege og dentist betyr det samme – men ordenen har ulik opprinnelse.

Tannlege og dentist

Tannpleie gjennom historien: fra smed til dentist

Tannpleie har vært praktisert i tusenvis av år, men ikke alltid av spesialiserte yrkesgrupper. I gamle kulturer var det ofte barberere, smeder eller andre håndverkere som tok seg av folks tannproblemer, med varierende grad av hell.

Det finnes bevis for at folk i antikkens Egypt, India, Kina og Roma brukte primitive metoder for å fylle hull, lage proteser eller fjerne infiserte tenner. Noen ganger brukte de også magi eller overtro for å helbrede tannsmerter.

Det var først i middelalderen at tannpleie begynte å bli et eget fagfelt, med egne bøker, instrumenter og organisasjoner. Den første kjente tannlegen var Guy de Chauliac, en fransk kirurg som skrev et berømt verk om kirurgi på 1300-tallet, der han også beskrev hvordan man skulle behandle ulike tannsykdommer.

Tannpleieyrket har utviklet seg mye siden da, både i teknologi, kunnskap og status. I dag er det store forskjeller mellom land når det gjelder utdanning, regulering og tilgjengelighet av tannhelsetjenester.

For eksempel krever Norge at man har en femårig master i odontologi. I USA kreves en fireårig doktorgrad i odontologi, men før du kan ta den må du ha en fireårig bachelorgrad.

Tannlege i Oslo

Tannleger har vært en del av Oslos helsevesen siden slutten av 1800-tallet. Den første offentlige tannklinikken ble etablert i 1893 som Statens poliklinikk for Tannsykdomme. I 1905 ble Norges Tannlegehøyskole opprettet som Den Norske Tandlægeforenings Tekniske Tandlægeinstitut, og har siden utdannet mange tannleger i landet. Oslo tannlegeforening ble stiftet i 1917 som en sammenslutning av to tidligere foreninger, og har som mål å fremme faglig, politisk og økonomisk interesse for sine medlemmer.

Hva er et vakket smil?

Forskjellige kulturer har forskjellige oppfatninger av hva som er sunt, vakkert eller akseptabelt når det gjelder tenner. For eksempel er det i noen asiatiske land populært å ha litt skjeve eller misfargede tenner, fordi det gir et mer naturlig eller “søtt” uttrykk. I Japan og Korea er det for eksempel vanlig å ha “yaeba”, som er små, skjeve tenner i fortennene. Dette er sett på som et tegn på skjønnhet og ungdom.

I noen afrikanske land er det vanlig å file ned eller dekorere tenner med smykker eller tatoveringer, for å vise tilhørighet til en gruppe eller status. Dette er en tradisjon som har eksistert i hundrevis av år, og det er mange forskjellige grunner til at det gjøres. I noen kulturer er det et symbol på skjønnhet, mens det i andre kulturer er et symbol på status eller religiøs tilhørighet. Eksempler på dette finner man i Kenya, Sudan og Etiopia. Dette kan være en måte å vise tilhørighet til en etnisk gruppe, en religiøs tro, en sosial status eller en personlig smak. Noen mener også at dette kan beskytte mot onde ånder eller sykdommer.

I vestlige land er det derimot et ideal å ha hvite, rette og jevne tenner, som symboliserer helse, velstand og suksess.

Kulturelle verdier påvirker også hvordan folk tar vare på tennene sine, og hva slags tannhelsepraksiser de følger. Noen kulturer bruker naturlige eller tradisjonelle midler for å rense, styrke eller beskytte tennene, som urter, kvister, salt eller aske.

Noen kulturer har religiøse eller rituelle regler for når og hvordan man skal pusse tennene. Muslimer har for eksempel “wudu”, som er den rituelle renselsen man utfører før bønn. Wudu består av flere trinn, blant annet å vaske ansiktet, hendene, armene, hodet, ørene og føttene. Et av trinnene er også å rense munnen ved å gurgle vann og pusse tennene med en en miswak – en spesiell type kvist fra treet Salvadora persica, som har antibakterielle egenskaper. Forskerne debatterer for øvrig om en miswak er like effektiv som en vanlig tannbørste, og har man ikke tilgang på en miswak kan man benytte en tannbørste.

Dentist: Ulike forventninger på tvers av kulturer

Kulturelle forskjeller kan også skape barrierer eller misforståelser i tannhelsekommunikasjonen mellom pasienter og tannleger eller dentister. For eksempel kan det være ulike forventninger til smerteterskel, bedøvelse, hygiene, pris, tid, informasjon eller tillit.

Noen pasienter kan være redde for å gå til tannlegen på grunn av tidligere negative erfaringer, stigma eller skam.

Tannlege og dentist er altså to ord som har en lang og fascinerende historie, som reflekterer den vitenskapelige, teknologiske og kulturelle utviklingen av tannpleieyrket. Tannhelse er et felt som berører alle mennesker på en eller annen måte, og som har stor betydning for vår livskvalitet, helse og velvære. Tannhelse er også et felt som er preget av stor variasjon, diversitet og kompleksitet i ulike kulturer og samfunn.

    Kontaktskjema

    CAPTCHA